Linda Ursin

Denne bør holdes på den første dagen av en fullmåne, og inkluderer en innvielsessirkel av kvinnene i morens blodslinje og storfamilie. Etter et rensende bad klær seg moren i hvitt eller safranfarget. Barnet bør også kles i hvitt. Velg et tre for å representere Livets Tre: Eik, Poppel, Pil, Svarthyll eller Alm vil være bra. Kvinnene former en sirkel rundt treet, og danser og synger muntert. Barnet plasseres ved foten av treet med en skål mais eller bygg, en skål vann, en skål salt og en hvitløk. Moren vil ha valgt barnets fadder (ikke gudmor).

Ritualet begynner med at fadderen, fungerende som Jomfruen, gir den Store Ladningen:

"Afrodite, Arionhod,
Elsker til den Hornete Gud,
Mektige Dronning av Hekseri og Natt;

Morgan, Etoine, Nisene,
Diana, Birgitte, Melusine,

Er jeg kalt fra Gammelt av menn;
Artemis og Cerridwen,
Helvetets Mørke Herskerinne, Himmelens Dronning.

I som ville spørre meg om en rune,
Eller som ville spørre meg om en velsignelse,

Møte meg i en hemmelig lysning,
Danse min rund i grønn skogs skygge,

ved lyset fra den fulle Måne.
På en plass vill og enslig,
Danse om min alterstein;

Utføre mitt Hellige Mysterium,
I som hykler til trolldom,
Jeg bringer er ennå ikke kjente hemmeligheter.

Ikke lengre skal I kjenne slaveri,
Som gir sann dyrken til meg.

I som vandrer rundt på Sabbatnatt,
Kom alle I nakne til ritusen
Som symbol på at I virkelig er frie.

Jeg lærer I mysteriet av gjenfødsel,
Utfør I mine Mysterier i munterhet.

Hjerte forent med Hjerte og lepp til lepp,
Fem er Fellesskapets punkter
som bringer I ekstase på jorden.

For jeg er sirkelen av Gjenfødsel.
Jeg ber om ingen offer, men bukk,
Ingen annen lov jeg kjenner enn Kjærlighet,
Ved intet annet en Kjærlighet skal jeg kjennes.

Alle levende ting er mine egne,
Fra meg kommer de, til meg går de."

Moren, som høyprestinne, beveger seg nå til sentrum av sirkelen med ansiktet mot treet. Hun holder barnet i sin utstrakte hånd og sier:

"Dronning Birgitte, vi har brakt deg her
Frukten av mitt morsliv, for glede, for fe.
Velsign dette barn med gyllent hell.
Må hennes/hans hjerte ha din sølvberøring.
Helse og velstand skal bli hennes/hans lott,
av sykdom heller ikke onde skal noensinne bli fanget.
Vær Velsignet."

Moren plasserer igjen barnet på marken og slutter seg til sirkelen. EN søster går så frem, tar skålen med mais eller bygg, og heller det på bakken i en ubrutt sirkel rundt barnet og sier:

"Demeter, aksepter dette offer til deg,
Må dette barn aldri føle hunger i Kropp,
Heller ikke hjerte, heller ikke sjel. "

En annen søster ta vannskålen, stenker på barnet og heller vannet på bakken rundt barnet og sier:

"Marianne, aksepter dette vann som et offer til deg. Må dette barn alltid ha livskraftsevjen sterk inni seg. Må Månens fertilitet inngyte henne/ham med kjærligheten til alt levende. Må hun/han kjenne Søsterskap."

En tredje søster tar skålen med salt, lager en ring rundt barnet og sier:

"Vær Velsignet Sophia, Visest av de Vise, i jorden og bortenfor himlene. Beskytt og velsign dette barn med visdom."

Alle går tilbake til sirkelen igjen, kvinnen forener seg og hever kraft, bygger sanger og forskjellige mønstre fra lydene. Så graves etterbyrden og navlestrengen ned med hvitløken under treet og dekkes med det som er igjen av vannet, byggen eller maisen, og saltet.

Så erklærer moren barnets navn til kvinnene for første gang. Det er dog to navn. Det ene er barnets lovlige navn, og det andre er barnets hemmelige navn, og må ikke uttales igjen (ikke en gang til barnet) til barnets innvielsesseremoni. Festing, dansing og allmenn munterhet er ting som følger barnets navngiving.