Linda Ursin

Reglene

Det finnes ingen andre regler enn sikkerhetsreglene. Lysstøping handler om eksperimentering. Det er kjemi, kunst, fantasi og magi i en og samme pakke. Det er mange faktorer som påvirker det ferdige lyset - veike, voks, temperatur, tilsetningsstoffer, type form, farge, dufter med mer. Bruk alltid en oppskrift som grunn for dine eksperiment.

Loggføring

En ting mange lysstøpere glemmer, er viktigheten av å skrive opp det de gjør. Det ville vært uheldig å utvikle det "perfekte" lyset, og ikke kunne gjøre det samme om igjen. Å ha en notatblokk for hånden der du lager dine lys er en stor hjelp. Noen hovedpunkter du kan notere er:

• Type og mengde voks.
• Type og mengde tilsetningsstoffer som stearin, glitter med mer.
• Type og mengde farge.
• Type og mengde duft.
• Type og størrelse veike.
• Type og kvantitet av former.
• Helletemperatur.

Utstyrsliste

• Dobbeltkjele eller en gammel kasserolle og en kaffekanne. En sømløs kjele er å foretrekke.
• Termometer (det er en fordel hvis man kan sette den fast på kanten av kjelen). Ikke en gang tenk på å lage lys uten et termometer!
• Grytekluter eller tenger (beror på om du bruker en gryte eller en kanne).
• Former.
• "Formslipper" (silikonspray er enklest å bruke, men peanøttolje fungerer også).
• Avbiter til veikene.
• Treskje for å røre i voksen med.
• Trenagle for å lage avlastningshull i støpte lys med.
• Bakeform som er minst 20 x 20 cm. Denne kan brukes til mye, men mest for å kage en jevn bunn på støpte lys.

Voks

Der finnes mange ulike vokstyper for lysstøping. Det er best for nybegynnere å starte med vanlig parafin som smelter mellom 57 og 62 grader. Da du blir mer vant til lysstøping, vil du trolig eksperimentere med andre vokstyper, som mikrokrystallinsk voks, bivoks, pors og andre smeltepunkter for parafin.

Gjør deg kjent med egenskapene til en type vanlig og lettilgjengelig voks.

Tilsetningsstoffer

Mangfoldigheten av tilsetningsstoffer for lys har vokst enormt de siste tjue årene. Her er en beskrivelse av de vanligste tilsetningsstoffene:

Stearin

Også kalt stearinsyre. Dette har vært standardtilsetning i parafin over lang tid. Det brukes for å gjøre voksen hardere, mindre gjennomsiktig og at den skal slippe formen lettere. Bruk fra fem til tretti prosent (tre til fem spiseskjeer pr. halvkilo parafin). Dette er det tilsetningsstoffet som er lettest å finne og anbefales for nybegynnere.

Vybar

Finnes med lavt smeltepunkt (Vybar 260) og høyt (Vybar 103). Det er mer økonomisk i bruk enn stearin. Det forbedrer beholdningen av farge og duft. Det er vanskeligere å få tak i og slipper ikke formen like lett. Bruk en til fem prosent.

Plastikk

Det finnes mange forskjellige plastikkstoffer (mest polyetylener) som forbedrer glans, gjennomsiktighet, styrke og hardhet. De er lette å få tak i, men er vanskelige å bruke pga det høye smeltepunktet. De må smeltes atskilt fra voksen og så tilsettes etterpå. Det er vanlig å bruke fra en halv til to prosent, avhengig av produkt. Det anbefales ikke for nybegynnere.

Veike

Det finnes mer enn 35 forskjellige veiker på markedet. Kun cirka seks av disse er lett tilgjengelige. De kan deles inn i tre kategorier; flat, firkantet og de med en kjerne av metalltråd. Flat og firkantet brukes til støpte og dyppede lys, den med metallkjerne brukes til flytende lys, votivlys og containerlys.

Det første da man skal velge veike er å tilpasse den til diameteren på formen. For en liten for skal man bruke en liten veike osv. Hvis det ved en testbrenning av det ferdige lyset, blir en minimal vokspøl, er veiken for stor for din voksblanding. Hvis vokspølen drukner veiken (gjør at den brenner med en liten flamme eller blir slukket), bytt til en større veike.

Størrelsen på veiken er den enkleste måten å ha kontroll over hvordan lysene brenner. Det er viktig å huske at, hvis du endrer oppskriften på voksblandingen, må du kanskje skifte veike. Hvis du ikke har noen annen veike tilgjengelig, kan du endre hardheten på din voks ved å bruke mer eller mindre tilsetningsstoffer.

Farge

Det finnes to grunnleggende måter å farge lys på; farger og pigment. Det som brukes mest er farging. Pigment er veldig konsentrerte og brukes mest til dyppede og utskårne lys. Som en generell regel, bruk aldri pigment for å farge kjernen til et lys. Pigmentpartiklene vil tilstoppe veiken. Til tross for at man ofte ser lysstøpere bruke tegnekritt for farging, kan dette også tilstoppe veiken. For beste resultat, bruk alltid en farge som er laget for å farge lys.

Hvis du vil ha en skikkelig dyp farge, overvei en overflatedypping i den fargen. En for høy konsentrasjon av fargestoffer i lysets kjerne kan gi brenneproblemer. Voksfarger vil bli lysere enn de virker i smeltegryten. For å få en ide om hvordan det blir til slutt, legg en dråpe voks på en bit hvitt papir. En enda bedre test er å helle 1-2 cm voks i en papirkopp og stille den i fryseren. Dette vil gi den eksakte fargen veldig fort. Husk at tilsetningsstoffer påvirker den endelige fargen.

Duft

Duftstoffer selges i to former, flytende duftolje og duftblokker. Selv om de flytende duftstoffene er dyrere, virker de bedre enn duftblokkene. Som en generell regel, følg produsentens foreskrifter. Høyere duftkonsentrasjoner kan brukes, men for mye duft kan ødelegge et lys. Bruk forsiktighet med akrylformer da høye konsentrasjoner av duftstoffer kan ødelegge slike former.

Former

Det finnes en masse former på markedet, men også veldig mange hverdagsting som fungerer godt som former. Instruksjonene som følger er for bruk av en enkel kommersiell form med andre ord en form som lager lyset opp og ned. Det anbefales å begynne med en metallform, da disse er de enkleste å bruke og mest holdbare. Her er en liste over vanlige formtyper:

• Metallformer finnes i en masse forskjellige former. De er enkle å bruke og relativt holdbare.
• Akrylformer finnes i en masse geometriske former og størrelser. De er enkle å bruke, men får lett riper. Vær forsiktig da for mye duftstoffer kan ødelegge dem.
• Todelte plastikkformer finnes i en masse moteformer. Disse er mer vaskelige å bruke til tross for at mange nybegynnere starter med dem.
• Gummiformer finnes i lateks og vulkanisert gummi. Begge lager sømløse lys, men lateksformene krever litt mer innsats. De av vulkanisert gummi er dyre.
• Topp-opp-former brukes omvendt av andre former. Toppen av formen er toppen på det ferdige lyset. Mange former for flytende lys og votivlys brukes denne veien. De er lette å kjenne igjen da de mangler hull for veiken.
• Flate former brukes for å lage voksapplikasjoner og hengende utsmykkinger. Disse lager sjelden gode lys, men fine dekorasjoner til å sette på dine andre lys.

Da du velger din første form, prøv å gjøre det enkelt. Les og gjør deg kjent med produsentens instruksjoner. Skritt for skritt instruksjonene nedenfor er en generell veiviser for bruk av en metallform, og du bør tilpasse dem til din egen situasjon.

Et enkelt støpt lys

1. skritt

Legg nok voks i kjelen for å fylle formen. Hvis du ikke har en god vekt som du kan bruke, estimer mengden gjennom å dele platen i like deler. For eksempel kan du dele en femkilosplate i ti deler for å få en halvkilo voks. Tilsett to til tre spiseskjeer stearin pr. halvkilo voks. Begynn å varme opp voksen i en dobbelkjele.

2. skritt

Mens voksen blir varmet opp sprayer du på formslipper (litt rekker lenge), og setter i veiken i formen. Følg produsentens instruksjoner for dette. Forbered et vannbad ved å legge den tomme formen i vann, og tilsette vann til overflaten er ca. 1,5 cm nedenfor formens kant. Pass på slik at du ikke får noe vann i formen eller voksen. Det er lettest å bruke en formvekt her. Dette kan være en bit bly som er viklet rundt basen av formen. Et vanskeligere alternativ er å legge noe tungt på den fylte formen da den er i vannbadet. Du må dog holde den nede til vekten er på plass.

3. skritt

Da voksen når helletemperatur (den ideelle temperaturen står i produsentens instruksjoner), steng av varmen og tilsett fargen (valgfritt). Rør til den er skikkelig oppløst. Hvis du vil, kan du nå tilsette duftstoffer og røre skikkelig før du heller blandingen i formen. OBS! For mye fargestoffer kan gjøre at lyset brenner dårlig. For mye duftstoffer kan ødelegge enkelte plastikkformer eller det ferdige lyset. Spar litt voks til skritt 5.

4. skritt

Hell voksen i formen sakte men jevnt. For høye former kan det hjelpe å bikke formen litt for å unngå luftbobler. Bruk alltid grove arbeidshansker da du håndterer former fylte med varm voks, spesielt metallformer. Hvis du trenger det, kan du bløte hanskene. Dette gir ennå litt mer beskyttelse fra varmen. Knakk litt lett på sidene av formen, og vent 45 sekunder på at luftboblene skal komme opp. Still formen i vannbadet.

5. skritt

Stikk periodisk et eller flere hull langs veiken med en trenagel eller annet langt og tynt redskap. Da voksen kjøles ned så krymper den. Ved å stikke disse hullene motvirker man at voksen krymper vekk fra veiken og lage luftlommer. Jo større lyset er, jo flere ganger må du gjøre dette. Fyll lommen som har lagets av krympingen. Pass på at du ikke fyller over det opprinnelige nivået. På virkelig store lys kan man måtte gjenta dette.

6. skritt

La lyset herde helt før du forsøker å fjerne det fra formen. Jo større lyset er, jo lengre tid tar det. Hvis lyset ikke sklir lett ut av formen, plasserer du det i kjøleskapet i fem til ti minutter. Hvis det fortsatt er vanskelig, kan du legge det i fryseren i ikke mer enn fem minutter. Hvis alt annet ikke virker, kan du varme opp formen med varmt vann til lyset kan plukkes ut (OBS! Dette ødelegger vanligvis lyset). Ikke prøv å skrape eller på annen måte tvinge ut voksen fra formen.

7. skritt

Hvis du har kjølt ned lyset for å få det ut av formen, la det få tilbake romtemperatur før du fortsetter. Det siste skrittet er å jevne til bunnen på lyset. Still din bakeform på en gryte med kokende vann. Hold lyset i veiken og la det berøre bakeformen til bunnen er flatt og jevn.

8. skritt

Nyt ditt nye lys. Se hvordan det brenner og juster oppskriften på ditt neste lys, hvis nødvendig.