Linda Ursin

De hadde ikke klokker før i tiden, derfor delte de ikke inn dagen i timer. De bestemte tiden etter hvor sola var i forhold til deres hjem. Solas bevegelse over himmelen - sólarhringr (solringen), var delt opp i åtte deler kalt ætt eller eykt.

Et eksempel på en slik solring kunne se slik ut:

Bildet viser solringen rundt et hus med kompassretningene, våre tider og de norrøne navnene.

De hadde navn for når sola var i sør, sørvest, vest, nordvest, nord, nordøst, øst og sørøst.

Disse tidene eller posisjonene kaltes dagmark og hver hadde et navn; hádegi (da sola sto i sør), undorn eller eykt (sola i sørvest), miðr aptann (sola i vest), náttmál (sola i norvest), miðnætti (sola i nord), ótta (sola i norøst), miðr morgun (sola i øst) og dagmál (sola i sørøst).

Når solen stod i syd sa man at solen stod i hádegistað, i sydvest undornstað, i vest miðr aptannstað, i sydøst dagmálstað osv. Skulle en oppgi et tidspunkt mellom to dagmerker, sa en for eksempel "jafn nærri báðu dagmálstað ok hádegistað" (jevnt nære både dagmålsted og middagsted) - dvs. når solen hadde en posisjon midt mellom de to dagmerkene.

Man merket seg stedet i terrenget hvor solen stod over i de forskjellige "-staðene", og disse landemerkene ble brukt som "klokke" av folk flest, da solen vil stå i samme posisjon til samme tid hver dag - det eneste som forandrer seg er høyden solen står på himmelen i de forskjellige årstidene. Ofte fikk landmerket navn etter den aktuelle tidsangivelsen.

I de Nordiske landene finnes mange navn som Middagsfjellet, Middagshognan, Miðaptansdrangur og Undornsfell.

Det viktigste dagmerket var dog hádegi (middag). Da sola sto i sør, vår 12:00.